Norske padlere har høstet mange VM og OL medaljer siden padling første gang var på OL programmet i 1936. I vårt land ligger isen på fjorden eller vannet flere måneder i året og det burde ikke være mulig å slå sine konkurrenter fra sydligere strøk som har mulighet å padle under gode forhold året rundt. Allikevel har Norge fostret noen av verdens beste padlere gjennom flere tiår. På 70-tallet vokste det frem en treningskultur og en skjønte at trening og resultater hang sammen. Norske padlere trente jevnt over mer enn sine konkurrenter og dette var en god strategi frem til resten av verden også trente like mye. I dag vet vi at utøvere fra andre land trener like mye som de norske og at mer trening enn 1000t per år og 5000km, ikke nødvendigvis gir videre fremgang. Det holder ikke lenger å bare trene mye, vi må også trene smart. Når en skal trene smart er det fort gjort å glemme det som fortsatt er grunnpilaren i norsk padlings treningsfilosofi: Det må trenes mye!

Utviklingstrappen tar for seg hvilke elementer og faktorer en bør ha fokus på fra ung utøver til en er en etablert utøver som gjennomfører 800-1000t trening i året.

Utviklingstrappen er nyttig for trenere og utøvere i klubbene. Ved at dokumentet blir benyttet og utfordret kan vi justere og endre utviklingstrappen til det bedre, slik at den forblir det styringsverktøyet det er tenkt å være.

Eirik Verås Larsen, Morten Ivarsen, Ørjan Madsen og Mathias Hamar har alle vært viktige bidragsytere til at NPF flattvann endelig har en ferdig utviklingstrapp.