Eirik nummer tre i Ekstremutfor

Eirik har flere sterke plasseringer i ulike ekstremutforer bak seg, i år lyktes han endelig med drømmen om å ta en medalje i Extreme Kayak Downhill i Veko. Vi slo av en prat noen dager etter konkurransen.

- Helt ærlig, det føles fortsatt uvirkelig, sier Eirik. Å vinne denne bronsemedaljen betyr utrolig mye for meg. Det er mer enn bare en medalje, det er et symbol på at all innsatsen, de tidlige morgentimene, tilbakeslagene og tvilen har vært verdt det. Det beviser for meg selv at jeg med denne kroppen kan oppnå noen ganske ville mål.

- En ting jeg har jobbet mye med, er å sette realistiske mål og forventninger for meg selv, fortsetter han. Å konkurrere handler ikke bare om det fysiske, det mentale spillet er enormt viktig. Og jeg skal være ærlig: jeg tviler på meg selv. Mye. Jeg har tvilt på veien jeg går, og jeg tvilte på om jeg noen gang kom til å få oppleve det jeg nettopp gjorde!

- Jeg har tapt og lært mye i konkurranser de siste fire årene. Men jeg prøver å minne meg selv på at en vinner er bare en taper som nektet å gi opp. Hvordan man takler nederlag betyr noe. Å gi opp er skummelt, mest fordi det er lett. Men jeg gir ikke opp, ikke før jeg har gitt dette alt jeg har. Nå kan jeg endelig sette et nytt mål. En ny drøm å jakte på. En ny grunn til å trene. Konkurranser tar ikke opp hele plassen i padlingen min. Jeg padler fordi jeg elsker det. Men hver del jeg jakter på, fortjener sitt eget dype fokus.

Artikkelen fortsetter

Sterkt startfelt på årets Extreme Kayak Downhill

Startfeltet i ekstremutforen var sterkt med store deler av verdens beste elvepadlere til stede.

- Konkurransen var full av fantastiske padlere jeg beundrer og respekterer. Etter semifinalen visste jeg at jeg var i en god posisjon til å kjempe om pallen. Jeg hadde vært her før. Nøkkelen nå var å holde hodet kaldt. Jeg spurte Matthias: “Hva skal jeg gjøre?” Han ba meg nullstille. Så jeg gikk ut i skogen, tømte hodet og fokuserte. Da jeg kom meg på elva, leverte jeg mitt beste løp for dagen, og forsvarte tredjeplassen min fra semifinalen. Å dele pallen med Uhl Mitchel (New Zealand) og Paul Aubertin (Frankrike) føltes helt riktig!

- Denne medaljen føltes spesiell av mange grunner. En av dem var en plutselig, sterk tilknytning jeg kjente til mentoren og vennen min Benji (Benjamin Hjort som så tragisk døde i en skredulykke våren 2016). Jeg husker fortsatt det intense konkurranseblikket hans, og hans nådeløse jakt på perfeksjon. Det minnet tente noe i meg.

- Nå tar jeg en liten pause fra konkurransefokuset. Jeg har noen spennende eventyr som venter i nær fremtid. Takk til alle som støtter og sponser meg. Dere betyr mer enn dere aner. Store klemmer, la oss se hva fremtiden bringer. Jeg skal fortsette å jobbe på todo Sogndal.

Vi lagde et større intervju med Eirik i 2024, klikk her for å lese det.

PS: Det var ikke bare Eirik som hevdet seg i ekstremutfor, Dag Sandvik fra Voss gjennomførte en flott konkurranse og padlet inn til en sterk 10. plass!

Tags: #Elv