Jakter på de beste elvene

Siden den gang har det blitt padlet mye – over hele verden. Med base i Sogndal planlegges det stadig nye ekspedisjoner, i tillegg til at det padles store treningsdoser i lokale elver. I fjor padlet Eirik inn til en sterk 6. plass i konkurransen King of the Alps i Italia, verdensmesterskapet i brattpadling. Dette er den beste plasseringen til en norsk herrepadler noensinne. Han har også deltatt på mange krevende ekspedisjoner rundt om i verden.

Når dette skrives, er Eirik i Skottland for å surfe store bølger og utforske flomstore lokale elver. Vi slo an en prat om elvepadling, våttkort, fremtidige mål og mer.

Navn: Eirik Hansen
Alder: 28
Bosted: Sogndal
Instagram: @highwater.hansen (her er det mye bra!)
Padleklubb: Sjøspretten og Voss Elveklubb

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: David Sodomka

Hvorfor padler du elv?

Elvepadling er ikke noe jeg gjør, men det er noe jeg er. Padlingen er så eksistensiell for meg nå at jeg lever det og padling er et grunnleggende behov for meg. At det har blitt så altomfattende har utspring i følelsene jeg opplever når jeg beveger meg rundt på elven. Jeg opplever intens mestring, lykke og flyt. Disse følelsene er aldri sterkere i mitt liv enn når jeg padler, og jeg padler rett og slett fordi jeg elsker det med hele meg.

På den andre siden blir jeg også utfordret, og det hender jeg opplever frykt og nervøsitet. Å finne roen før et stort stryk, visualisere sin egen linje og omgjøre frykt til fokus er utrolig spennende.

Elvepadling er et eventyr, hver gang du møter elven, er det en ny elv. Å oppleve naturen med å være så til stede som man må være når man padler, er ubeskrivelig, det må rett og slett bare oppleves.

Jeg vil også trekke frem det sosiale miljøet rundt elvepadling som et lidenskapelig og inkluderende anker for alle menneskene som er del av det. Vennskap som knyttes på elven, er sterke og jeg tenker om miljøet som min utvidede familie. Jeg har fine opplevelser alene på elven, men for meg er det alltid best når elven deles med andre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Ekstremsportveko

Du har deltatt på flere ekspedisjoner i noen av klodens mest ugjestmilde strøk, og du padlet inn til en fantastisk 6. plass under VM i brattpadling i fjor. Hvilken av dine prestasjoner rangerer du øverst?

Jeg vil nok si at den 6.plassen i fjor var et stort øyeblikk for meg. Å overgå mine egne mål og mange andres forventninger var en skikkelig lykkefølelse. Det er utrolig mye press på slike konkurranser, og jeg veldig fornøyd med at jeg forholdt meg rolig og avslappet i forhold til hysteriet som føk rundt meg i tiden før jeg satte åren i vannet.

En annen uforglemmelig opplevelse var å fullføre Rondujuvet i Pakistan i 2020. Den følelsen glemmer jeg aldri. Vi så solen gå ned over Karakoram, Himalaya og Hindu Kush-fjellene mens vi fløt nedover Indus elven i lykkerus for at vi klarte det.

En annen prestasjon som det er lett å glemme, er eskimorullen. Da jeg lærte eskimorullen i 2012 helt tilfeldig, skjønte jeg at kroppen min var i stand til å gjøre det kuleste som finnes. Jeg kunne plutselig redde meg selv, det var som å lære å gå på nytt. Elvepadlingen åpenbarte seg, og resten er historie.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Eirik Hansen, på New Zealand

Har du satt deg noen fremtidige mål med padlingen?

Jeg pleier å si at den raskeste måten å bli god i elvepadling er å ta det sakte. Dette gjenspeiler også målene jeg setter for meg selv. De siste tre årene har jeg konkurrert, og jeg har satt meg små realistiske mål som jeg har klart å oppnå. Finaleplass i VM det ene året og topp 10 det andre året.

Det neste målet er å komme seg på pallen i en stor internasjonal konkurranse, men jeg er klar over at nå står det om hundredeler og nåløyet blir stadig trangere. Men jeg har troen på meg selv, jeg trener mot det og føler at det er realistisk for meg å oppnå.

I forhold til ekspedisjon så føler jeg alltid kallet mot å dra steder jeg ikke har vært før, eller steder ingen andre har vært heller. Veien blir til når den ferdes på og spesielt slik har det vært med ekspedisjonene mine. Det har ofte vært spontant og resultert i fantastiske turer.

Å padle de fire hellige elvene som renner fra Mt. Kailash (nå har jeg to av dem), er et mål. Å padle en foss over 30 meter hadde også vært utrolig kult å få til. Jeg har ikke vært så mye i Afrika enda, så der kunne jeg gjerne tenkt meg å utforske.

Et annet grunnleggende og viktig mål er å fortsette å ha det gøy, uten gleden er det ikke noen vits for meg å drive på med dette. Det er alltid viktig for meg å spørre meg selv om hvorfor jeg setter meg de forskjellige målene, hvem er det som vil oppnå dette. Er det meg selv, en sponsor eller noe annet? For å forvalte meg selv på best mulig måte er det essensielt at jeg fortsetter å padle for meg.

Artikkelen fortsetter under bildet

Seriøs elvepadling krever mye trening på sikkerhet. Foto: Martin Mehus

Du er Veileder Elv i Norges Padleforbund. Kan du si litt om hvordan du opplevde kursstigen for elv, og hva du tenker Veilederutdanningen betyr for deg?

Jeg ble tatt med på elven av Benjamin Hjort, og han var en utrolig inspirasjon for meg både som menneske og som elvepadler. Da han benyttet sin egen fritid til å padle med meg etter skolen, opplevde jeg stor takknemlighet og glede ved at noen så flink som han gadd å bruke tiden på meg.

Som Veileder Elv i NPF er målet nå å være der for andre padlere som vil opp og frem. Å veilede handler om å hjelpe mennesker til å velge den rette stien. Veilederutdanningen vil hjelpe meg med å gi tilbake til det som allerede har gitt meg så mye.

Da jeg bestemte meg for å utdanne meg videre i NPF i 2020, opplevde jeg kursstigen på mange forskjellige måter. Det var utfordringer med mitt kurs og gjennomføringen av dette. Dette har vi som deltok på kurset snakket med instruktørene om, og det har vært en litt tøff men viktig prosess for alle involverte. Jeg sitter igjen med mange viktige erfaringer om hvordan NPF, klubbene og de enkelte må samarbeide.

Kursstigen kommer bare til å bli bedre og mer tilgjengelig. Nå står NPF med flere rykende ferske veiledere som er klare for å levere høy kvalitet. Jeg som er nyutdannet, er helt grunnleggende motivert for å bidra til vekst på elven og er takknemlig for at NPF og meg selv nå stoler på hverandre. Med denne tillitten i bunn er fremtiden lys og jeg ser frem til å utdanne mange elvepadlere.

Artikkelen fortsetter under bildet

Eirik i King of the Alps 2023 - VM i Brattpadling

Avansert elvepadling er krevende på mange måter, både mentalt og fysisk. Kan du si litt om hvordan du forbereder deg mentalt for vanskelige elver, og om du trener andre ting enn elvepadling for å forberede deg fysisk, for eksempel for å forebygge skader eller finne formen mot VM i Brattpadling?

Når jeg står ovenfor et stort skremmende stryk handler det om å bryte det ned i mindre håndterlige biter som jeg kan bearbeide. Hvis jeg klarer å finne ut av alle de små bitene kan jeg pusle det sammen, og ser om helheten gir mening. Hvis det gir mening og jeg har lyst å gjøre det, så padler jeg.

Før en stor ekspedisjon som f.eks. India 2022 handler det om å få orden på logistikk, utstyr og papir slik at det faktisk går an å bevege seg i landet. Jeg vet at når jeg drar til utlandet, vil jeg mest sannsynlig være i større risiko enn jeg er hjemme fordi jeg ferdes i ukjente elver og jeg oppsøker utfordringer.

En utrolig viktig regel for meg er å være den samme padleren i utlandet som jeg er hjemme. Hvis jeg står i India og ser på et stort stryk, skal jeg ikke padle stryket fordi «jeg har bare en sjanse eller fordi jeg har brukt mye ressurser for å komme meg hit». Jeg lever etter mottoet: go big AND come home!

Jeg trener i gymet gjennom hele sesongen, med mye trening på vinteren. Treningen gjør jeg både for å kunne flytte kajakken mer effektivt, for å holde meg skadefri (jeg har aldri skadet meg i elvepadling) og for å padle bedre i konkurranser.

Artikkelen fortsetter under bildet

Chile 2019. Foto: Lucie Royle

Norges Padleforbund vil gjerne ha mange nye padlere ut på elva. Har du et godt tips til noen som vil prøve?

Elvepadling er vanskelig å mestre på første, andre eller tredje forsøk. Mitt tips er å gi det et ordentlig forsøk og med det mener jeg at en må stå litt i det at ting ikke er så lett. Dette kan ta tid, for meg tok det et år før jeg lærte rullen, for kompisen min tok det tre forsøk. Oppsøk gjerne venner eller instruktører som kan hjelpe deg på veien.

Elvepadling er utrolig når man opplever kontroll, men det utfordrer intuisjonen din og er teknisk vanskelig. Mitt tips er å ha troen på deg selv og ditt eget tempo. Sett pris på små mestringsøyeblikk og nyt de stille stundene. Ikke gi deg!

En annen utrolig viktig ting hvis du er ny i sporten er å ta initiativ for egen padling, spør folk! Din iver smitter fort over på de erfarne padlerne og plutselig er dere faste turkamerater.

La oss «nerde» litt, og snakke om padleutstyret ditt. Hva er favorittkajakken?

Min favorittkajakk de siste årene er Dragorossi DRX, en italiensk villhingst som både er rask og håndterer alt det jeg har utsatt den for. Dette er en moderne creekbåt på 360 liter, 274 cm lang og 69 cm bred. Den er designet for å ligge høyt i vannet og er ideell for brattpadling. DRX har jeg padlet i VM, og tatt med på ekspedisjon i Canada, USA, India m.m. Nå er også Dragorossi ute med en litt raskere og smidigere kajakk (DRS), så den gleder jeg med til å bli kjent med.

For de lekne dagene hopper jeg i Dragorossi Kush som er en halfslice-kajakk. Bakenden er flat, noe som gjør den ideell for lek. Den er likevel stabil nok til å padle de fleste elvene, men det er mye mer utfordrende. Å gjøre enkle linjer vanskelige er en viktig del av reisen for å bli en bedre elvepadler, og til dette velger jeg alltid Kush.

Favorittåre?

Jeg padler med Werner årer og den absolutt deiligste åren jeg har padlet med er Werner Odachi, en fullkarbonåre med store, offset padleblad og et stivt skaft. Jeg bruker en 200 cm. lang åre med 45 graders vinkel. Årebladet glir nydelig gjennom vannet og den føles som en del av kroppen.

For de skikkelig steinete elvene og de største fossene bruker jeg Werner Surge, som i bunn og grunn er en glassfiberversjon av Odachi. Den kan man kaste litt her og der, og tåler litt mer bank.

Har du andre utstyrsfavoritter?

En tørr tørrdrakt fra Level Six settes alltid pris på. Uten tørrdrakten blir padlingen litt mer tiltak, spesielt når man padler 200 + dager i Norge, uansett vær og temperatur. SurfEars for å ikke ødelegge ørene mine er også et must for meg. Jeg tar masse bilder og filmer når jeg er ute, så Porter bagen fra Level Six er også helt konge. Lett, vanntett og solid.

Les mer om Eirik:

https://www.eventyraften.no/post/eirik-hansen-lidenskapens-kretsl%C3%B8p

https://www.friflyt.no/padling/padle-vm-ein-festival-i-seg-sjolv?login=true

https://www.friflyt.no/padling/jeg-var-stressa-og-desperat

India. Foto: Eirik Hansen

Tags: #Elv