Padling risikerer forbud pga. Gyro. Padling er regnet som en potensiell smittevei for
overføring av Gyrodactylus salaris (Gyro) mellom elver.  
Viktige Linker:
Beredskapsplaner
Utbredelseskart
Mattilsynets infobrosjyre mot spredning av Gyro
Mattilsynets infobrosjyre mot spredning av Gyro (English)
Mattilsynets infobrosjyre mot spredning av Gyro (German)
Oppdal Kajakklubb

Det har aldri vært konkret mistanke fra faglig hold om at padling har vært kilden til smitte av noen nye elver. Sannsynligheten for at padling skal overføre smitte er regnet som veldig liten, men konsekvensene av smitte er veldig alvorlige. Det er store samfunnsøkonomiske interesser knyttet til laksen. Det brukes enorme ressurser på å gjennomføre behandling av smittede vassdrag, og det letes etter syndebukker når behandlinger ikke blir vellykkede og når nye elver blir infiserte.

Det er lett å hindre smitteoverføring i forbindelse med aktiviteter som padling og fisking. Desinfisering tar knekken på Gyroen, og derfor er det lovpåbud om desinfisering av utstyr som har vært brukt i en Gyro-infisert elv. Fiskerne er relativt godt organiserte fordi de må løse fiskekort, og fordi de gjennom dette får tilbud (og pålegg) om desinfisering. Det har vært et økende problem at padling er oppfattet som en uorganisert aktivitet, og at man ikke har kontroll over hvorvidt padlere desinfiserer. Særlig er det brukt eksempler med at mange utenlandske padlere kommer til Driva (Oppdal) hvert år og drar videre til ikke-infiserte elver. Fiske- og grunneier-interesser på Oppdal har krevd et forbud mot bruk av båter som ikke kun brukes i Driva. Mattilsynet må ta stilling til dette presset og vurderer nå om det skal innføres forbud mot bruk av ikke-stedegne båter i Gyro-infiserte elver i hele Norge. Mattilsynet har dermed lagt press på padlemiljøet. Hvis ikke padlere blir flinkere til å desinfisere (eller at padlere blir flinkere til å vise at de desinfiserer), så vil de antakeligvis foreslå dette forbudet i en ny forskrift, selv om padling har lavere risiko for smitteoverføring enn f.eks sportsfiske.

Budskapet i denne artikkelen er at 1) padlere må vite hvilke elver som er infiserte, 2) padlere må desinfisere kajakkutstyret etter padling i infiserte elver og 3) padlere må benytte desinfeksjonsstasjoner og steder hvor det vises til offentligheten at de desinfiserer.

Hva er Gyro og hvordan overføres den mellom vassdrag?
Gyro er en heptomark, et lite dyr på under en halv millimeter. Den er en lakseparasitt fordi den fester seg på laksen og spiser på huden til laksen. Laksunger får dermed store problemer med vann- og salt-reguleringen, og dødligheten blir veldig høy blant lakseungene. Gyroen har ukjønnet formering, og ett individ kan gi opphav til mer enn 1000 avkom. Laks blir smittet av Gyro ved at de kommer i kontakt med en infisert fisk eller at frie Gyroer i vannmassene klarer å feste seg. Gyro er avhengig av å være på fisk for å overleve. Frie Gyroer kan overleve i vannmassene, men ikke lenge. Ved høye vanntemperaturer (18oC eller mer), kan ikke Gyroen overleve lengre enn ett døgn. Ved lave temperaturer (ned mot 3oC) kan den overleve i opptil 4 døgn.

Gyroen kom til Norge som et resultat av utsetting av infisert fisk fra Sverige på begynnelsen av 1970 tallet og har siden spredt seg til 45 vassdrag. Av disse 45 vassdragene, så mener man at man kjenner sannsynlig opphav til 41 av dem. 9 elver er sannsynligvis smittet ved at det er satt ut fisk fra infiserte fiskeanlegg, 24 elver er sannsynligvis smittet ved at infisert fisk har vandret i brakkvannslag fra en infisert elv til en ny elv, 7 elver er sannsynligvis smittet pga at infiserte fiskeanlegg har hatt fysisk tilknytning til ikke-infiserte elver og én elv er sannsynligvis smittet pga av at fisketransport har skiftet vann og kan ha skylt ut døde eller levende infisert fisk.

Padling kan potensielt overføre Gyro-smitte, hvis man ikke desinfiserer. Men, det er mange faktorer som må inntre samtidig. For det første må man padle i en infisert elv. Hvis det er frie Gyroer i vannmassene, så kan det befinne seg frie Gyroer i det vannet som kommer inn i kajakken (ballastvann) eller på utstyret. Hvis det deretter padles en ny ikke-infisert elv, og hvis Gyroene overlever transporten, så kan disse Gyroene komme ut i den nye elven hvis det f.eks utveksles ballastvann. Deretter må Gyroene komme i kontakt med fisk og etablere seg på den.

I en ny rapport fra Veterinærinstituttet er det gjort faglige vurdering av risikoen for spredning av G. salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier. Smitteoverføring pga vandring av infisert fisk i brakkvannslag er den hyppigste spredningsoverføringen. Det beregnet at smitteoverføring skjer på denne måten til ei ny elv mellom hvert 2. og 4. år. Til sammenligning så er spredning i forbindelse med utstyr som har vært i kontakt med infisert fisk (f.eks sportsfiske) forventet å skje til ei ny elv mellom hvert 10. og 100. år, mens spredning pga at frie G. salaris overføres med vann (f.eks elvepadling) er forventet å kunne skje til en ny elv hvert 100. år. Det er altså store forskjeller i forventa hyppighet av forskjellige smitteveier. Men, det som er felles for alle smitteveiene, er at konsekvensene av eventuell smitteoverføring er alvorlige. Dødeligheten for lakseyngel blir høy, og laksebestanden blir lav.

Infiserte elver
Her følger en oversikt over hvilke elver som er infisert av Gyro.

Region 1 (Troms): Skibotnelva og Signaldalselva.

Region 3 (Nordland): Drevja, Fustna Vefsna, Hundåla.

Region 5(Møre og Romsdal): Driva, Grøvu, Litledalselva, Usma

Region 6 (Møre og Romsdal): Isa, Glutra, Rauma, Istra, Skorga, Innfjordelva.

Region 7 (Sogn og Fjordane): Lærdalselva

Region 8 (Buskerud): Lierelva, Drammenselva, Sandeelva.

Av alle disse elvene, så er det kun Driva som har relativt stor padleaktivitet. I tillegg er det kjent at det er noe padleaktivitet i Vefsna, Rauma og Lærdalselva.  Alle side-elver som renner inn i den infiserte elven, er infiserte, men det er kun den lakseførende delen av et vassdrag som er infisert. Hvis man er i tvil om hvor den lakseførende delen begynner, så spør lokalfolk. Lakseførende del i Driva er nedenfor Magalaupet, i Vefsna er den nedenfor Laksforsen, i Rauma er den nedenfor Slettafoss på Verma og i Lærdalselva er den nedenfor Sjurhaugsfossen. 

Behandlede elver
De fleste behandlinger (rotenon, aluminium og laksesperrer) av infiserte vassdrag har vært vellykkede, og i dag er det 19 infiserte vassdrag fordelt på 6 regioner. Noen av de behandlede elvene er ennå ikke friskmeldte. Det betyr at man ennå ikke er helt sikre på at Gyro’en er borte. Ved padling i slike elvene bør man derfor også desinfisere. Jeg vil imidlertid fraråde at man padler i slike elver hvis man kommer fra en Gyro-infisert elv (selv om man har desinfisert). I tilfeller hvor behandlinger er mislykka, så letes det etter syndebukker. Padlesporten er ikke tjent med å være gjenstand for slike spekulasjoner. I Nord-Norge er Vefsna infisert, mens Ranaelven og Røssåga er behandlet. Padlere bør unngå å padle i Ranaelven eller Røssåga etter at de har vært i Vefsna. Det har vært eksempler på at elver har hatt forbud mot både fisking og padling i etterkant av behandling (f.eks Valldøla i Møre og Romsdal).

Følgende elver er behandlet og ikke-friskmeldt (per 01.04.2005):

Region 2 (Nordland): Ranaelva, Slettenelva, Bjerka, Røssåga, Bardalselva, Sannaelva, Hestdalselva, Halsanelva

Region 3 (Nordland): Leirelva

Region 4 (Nord-Trøndelag): Steinkjervassdraget, Figga og Lundselva.

Region 5(Møre og Romsdal): Batnfjordselva

Hvor og hvordan desinfiserer man?
Desinfeksjonsstasjonene finnes på campingplasser, butikker og bensinstasjoner som selger fiskekort. Mattilsynet har en oversikt over alle disse stasjonene på følgende nettadresse.

Her følger noen eksempler: Ved Driva tilbys det desinfisering på Shellsenteret (Oppdal sentrum) og Vollan Camping (Gjøra), samt andre steder. Det vurderes også å sette opp en stasjon ved Opplev Oppdal (Oppdal sentrum). Ved Vefsna tilbys det desinfisering både på Hydro Texaco og Esso i Mosjøen, samt mange andre steder. Ved Rauma tilbys det desinfisering på Åndalsnes Camping og Trollveggen Camping. Ved Lærdalselva tilbys det desinfisering etter avtale hos enkelte private aktører som selger fiskekort.

Prisene for desinfisering er varierende. Ved Shellstasjonen på Oppdal koster det 30kr. Ved enkelte utsalgssteder for fiskekort må fiskere betale et depositum på 300 før man fisker i elven og så blir 200kr returnert når man desinfiserer.

Fjern så mye ballastvann som mulig fra kajakken før desinfiseringen, og ta ut flyteposene. Påfør desinfeksjonsløsning både på ut og innsiden av kajakken, samt på flyteposene.

På desinfeksjonsstasjonene påføres desinfeksjonsløsningen gjerne med lav-trykk-spyler eller sprutflaske. Svamp kan også brukes (bruk plasthansker) hvis man bare har tilgang til en bøtte med desinfeksjonsløsning. Hvis det er vanskelig å komme til inne i endene på kajakken, så tøm noen liter desinfeksjonsløsning inne i kajakken. La desinfeksjonsløsningen virke i ca 15min før du skyller den av med rent vann. Skyll godt!

Lovverket (Gyroforskriften 1997) påkrever at alt utstyr som har vært i kontakt med infisert elvevann skal desinfiseres. Det er først og fremst kajakken det er viktig å desinfisere, fordi det er den som kan romme ballastvann. Når det gjelder resten av padleutstyret (sprut-trekket, padlevesten, padlejakken, åren, hjelmen), så kan man godt desinfisere dette også. Husk å skyll godt med rent vann etterpå. Mattilsynet har forøvrig gitt uformelle signaler på at det er tilstrekkelig å tørke dette utstyret, hvis det tørkes skikkelig. Grunnen til det er at padling ikke medfører direkte kontakt med infisert fisk og fordi dette utstyret samler så små mengder vann. Det er ikke hensiktsmessig å desinfisere de klærne man har rett på kroppen eller våtdrakten. Tørk disse klærne godt. Lovverket (Fiskesjukdomsforskriften 1991) sier også at det er et generelt påbud om tørking av alt utstyr som blir flyttet fra en elv til en annen.

Bruk plasthansker for å unngå å få desinfeksjons-løsning direkte på huden. Forsøk også å unngå å puste inn damp fra løsningene. Hvis man får desinfeksjonsløsning på øyet må man skylle godt med rent vann og ta kontakt med lege.

Desinfeksjon kan gjøres på egen hånd hvis det er vanskelig å finne en desinfeksjonsstasjon. Elvebredden er et egnet sted, men en bensinstasjon er kanskje det best egnede stedet for desinfeksjon, fordi man har tilgang til vannslange. I tillegg viser man til omgivelsene at man desinfiserer. Husk at desinfisering skal skje ved det vassdraget som er infisert, og ikke i et nytt dalføre.

Virkon S og klorin er to kjemikalier som kan benyttes til desinfisering. Virkon S er det stoffet som desinfeksjonsstasjonene benytter. Det kjøpes i pulverform hos Felleskjøpet i pakker på 50g (44kr) eller 2.5kg (775kr). Klorin kan kjøpes i dagligvarebutikker (20kr per liter). Virkon S løses ut i vann til 1% løsning (50g Virkon S i 5L vann). Klorin blandes også ut i vann (0.25L klorin i 5L vann). Virkon S har ikke negativ innvirkning på materialer som metall eller plastikk, mens klorin kan føre til korrosjon på metall og avfarging av tekstiler. Klorin er billigst og lettest å få tak i.

Det er lett å ta knekken på Gyro med desinfisering, og det er lett å hindre at padling utgjør en reell fare for å spre Gyro. Selv om padling er forbundet med lavere risiko for spredning av Gyro en f.eks sportsfiske, så er det foreløpig kun padling som er truet av et forbud mot aktiviteten i infiserte elver. Utfordringen blir å vise offentligheten at padlere desinfiserer.

Børge Moe,
Har doktorgrad i Biologi og er
leder for elvepadling i Trondhjems Kajakklubb