Livredning med surfski

Aner fra Australia

Surf Life Saving er en konkurranseform for eksplosive strandløver! Når startskuddet går fra strandkanten, er det om å gjøre å kaste seg fortest mulig oppi kajakken, sprinte i motsjø ut til en bøye 300 m ut fra stranden, deretter runde bøyen og surfe med bølgene inn igjen. Det skulle vise seg at starten kom til å bli det mest avgjørende.

Høyt spenningsnivå

- Spenningen før start er høy, det går rykter om australiere som droppet SS1 og har tatt turen helt fra "down under" for å delta. Det er totalt fem heat, og ca 50 deltakere. Jeg er i det fjerde heatet. Nervøsiteten stiger etter hvert som jeg ser utøverne fra de første heatene komme seg farlig fort av gårde. Det blir raskt min tur, de to første fra hvert heat går videre til semifinale. Attention... Go! Jeg går all in, sparker fra i sanden og kaster meg oppå båten. Kommer godt ut, men skjønner at jeg har gjort et risikabelt fremstøt i det jeg mister kontrollen og velter.

Foto: Kristin Levemyr

Starten og slutten?

- Nei! Kan dette være både starten og slutten på min første konkurranse i livredning? Jeg hopper kjapt opp i båten igjen, mens resten av heatet forlengst har kommet seg av gårde. Jeg sprinter alt jeg har, klarer å karre meg forbi en del båter og klatrer opp på tredjeplass rett før jeg runder bøyen. Kjenner syra har tatt meg etter den tøffe starten, og jeg klarer ikke hente inn noen flere plasser på returen. Med tredjeplass i heatet må jeg gjennom et oppsamlingsheat for å få en ny sjanse i semifinalen. Ergerlig, men jeg tar det som god erfaring til neste heat. Der kommer jeg godt ut, etter 50 m ligger jeg først og i det jeg runder bøyen undrer jeg på om jeg ikke har tatt i for mye... Men avstanden ned til motstanderne blir vokser og jeg kommer i mål som førstemann! Jeg er nå i semifinalen!

Foto: Kristin Levemyr

Tøffere konkurranse

- Her blir det enda tøffere konkurranse. De tre første går til finalen, mens 4.-6. går til B-finalen. Det er tett mellom båtene, når startskuddet går kommer jeg i en liten krasj der jeg ender opp med å krysse årer med sidemannen. Etter litt banning kommer jeg allikevel kjapt opp til bøyen og ligger nå som nr 2. Jeg holder posisjonen inn i bølgene og klarer finaleplassen!

Foto: Kristin Levemyr

Enda vanskeligere forhold

- Vinden snur rett før finalen, bølgene kommer nå mer direkte inn på stranden. Forholdene blir mer uforutsigbare og krevende, og kroppen begynner å bli trett etter alle kvalifiseringsløpene. Jeg kliner til ut fra start, men vakler og blir satt litt på skrå av en bølge som bryter innover stranden. Jeg gir alt jeg har og ligger som nummer tre ved runding. Nok en bølge slår innover båten og jeg må ta et kraftig støttetak i det jeg mister balansen. Tre kajakker smetter raskt forbi meg og jeg får en kjip yttersving. Forholdene innover er krevende og jeg spurter kaotisk i bølgene, men stanger i bølgetoppene uten at det gir meg noe fremdrift. Jeg ender på en syvendeplass, med to australiere og en spanjol på pallen.

Foto: Kristin Levemyr

EM for SS2

- Dermed hadde tiden kommet for SS2 (K-2 surfski). Det er meldt nesten vindstille, og Team Norway (undertegnede og min 66 år gamle lagkompis Einar Kjerschow) har fått låne en SS2 av kajakkprodusenten Okrea. Gnagsårende på rumpa, ryggen og hoftene svir fortsatt fra de foregående dagenes anstrengelser, og hver eneste bevegelse i båten river opp halvgrodde skorper mens saltvannet renner inn i sårene. Jeg er litt nølende til om jeg vil kjøre nok et 20 km løp med min bakdels nåværende tilstand, men vil nødig skuffe min kjære lagkamerat som nok engang kommer til unnsetning med gode løsninger. Han samler inn puter fra venner og bekjente, og etter å ha stablet fem lag på hverandre er sittekomforten oppgradert til Economy+.

Vi gir alt

- Vi er nok en gang klare for å gi alt vi har. Jeg må innrømme jeg var spent på hva vi kunne klare sammen, men det skulle vise seg at den doble vinneren av Masters World Cup i maratonpadling var en god makker å ha og absolutt en mann for jobben! Starten går og overraskende nok får vi raskt en posisjon i et tetfelt med to andre meritterte kajakker, en tysk og en fransk. Den tyske kajakken klarer etter hvert å sige fra, mens det eneste tegnet til krusninger i vannet er bølgene fra følgebåten et lite stykke unna.

Bruker bølgene fra båtene

- Vi utnytter båtbølgene så godt det lar seg gjøre gjennom løpet og kriger frem og tilbake med franskmennene i halvannen mil. Vi begynner å nærme oss land nå, og GPS-en viser 17 km. Det betyr at det ikke er mer 3-4 km igjen. Kajakkene bak oss er helt ute av sikte.  Einar skyter ut noen ord om at pulsen hans er farlig høy samtidig som vi prøver å bite oss fast i franskmennene. De glir sakte fra oss, men vi ser at vi tar forsiktig innpå tyskerne litt lengre fremme. Kan vi klare å hente de inn? Vi prøver å rykke over bølge etter bølge men det koster for mye krefter. Vi setter i et siste rykk i det målbøyene kommer til syne, men må raskt innse at det er for langt opp til konkurrentene våre og må ta til takke med tredjeplassen. Imponerende innsats av eldste mann på laget!

Erfaringer for videre utvikling?

- Padlesporten har så utrolig mange grener. Ikke bare finnes det sprintkano og racerkajakker i form av C-1, C-2, C-4, K-1, K-2 og K-4. Vi har 200 m, 1000 m, 5000 m og Maraton. Og ikke minst elvepadling, SUP og surfski. For meg handler idrett mye om å jakte fremgang og å ha det gøy mens jeg gjør det. Å ta imot lærdom, og reflektere over gode og dårlige erfaringer er en viktig del av oppgaven, og det er veldig interessant å se hvordan enkelte nasjoner og grupper i perioder hever seg sammen og får fremgang. Da handler det ikke lengre om tilfeldigheter.

Se på Sør-Afrika og Australia

- Sør-Afrika har i de siste årene vist en nesten overlegen dominans i maraton. Dette er utøvere som i utgangspunktet har vokst opp med surfski og ikke med maratonpadling. Så hvordan har det seg at de allikevel behersker begge deler på toppnivå? Australierne har alltid vært gode, men har utmerket seg spesielt med et stormende ungt lag i sprint den siste tiden. Svært mange av disse utøverne kommer fra Surf Life Saving-miljøet som er enormt i Australia, og har startet med flattvann først i senere alder. Jeg stiller meg fremdeles spørrende til flere av disse problemstillingene. Men etter at både EM for Surfski og resten av sesongen nå er over, ser jeg frem mot neste år med et mer åpent sinn og føler meg klar for forandringer og nye metoder for utvikling!

Med surfehilsen
Eivind Vold
(Oslo KK)

Alle bilder: Kristin Levemyr

Les mer om Ohana Mana Cup og EM i surfskipadling her. 

Foto: Privat

Tags: #Hav , #Flattvann